Slåstad er ei bygd med vel 260 husstander i Sør-Odal kommune i Hedmark. Bygda strekker seg langs Storsjøen i vest, og grenser mot Solør-bygdene og Kongsvinger kommune i øst og Austvatn i Nord-Odal kommune i nord. Mot vest og sør ligger grendene Oppstad og Sander. Fra Strøm krets i sør til Austvatn i nord går riksvei 209 gjennom bygda, og fra vest mot øst, på sørsiden av Storsjøen fra Oppstad, og langs Dølisjøen til Sander, går fylkesvei 285. Lengst i sør går riksvei 2 mellom Oslo og svenskegrensen. Nærmeste større tettsteder er Kongsvinger og Skarnes.

Fra Dølisjøen og til Glomma renner åa Sloa gjennom de sentrale deler av bygda. Det er mulig å gå langs større deler av Sloa, og ta steder og bygninger av kulturhistorisk verdi nærmere i øyesyn.
Grenda har egen skole, og består av elever fra Oppstad (Farsethås og Aarstad kretser) og Slåstad (Slåstadsæter og Nordseth kretser). Uteanlegget ved skolen ble betydelig oppgradert i perioden 2003 – 2007, det innbyr til mange typer aktiviteter. Bygda har barnehage, butikk og post. Eget boligfelt fra 1995.
Bygda er basert på tradisjonelt jord- og skogbruk. Langt de fleste av innbyggerne arbeider imidlertid i tjenesteytende næringer, i industrien eller i det offentlige. Mange dagpendler til arbeidsplasser i de sentrale østlandsområdene rundt Oslo og Gardermoen.

Slåstadgrenda har mange og gode muligheter for fritidsaktiviteter. Du kan ta fiske-, fot- og skiturer nede i bygda ved Storsjøen og Dølisjøen, eller langs godt merkede stier og velpreparerte løyper oppe i skogområdene. Rundt idrettslagets skihytte, Trondsbu, vel 7 km opp fra bygda, ligger et innbydende ski-terreng for hele Odalen. Det er mulig å gå østover til Nordlyshytta i Brandval, og derfra helt til Kongsvinger. Slåstad idrettslag kan tilby aktiviteter innen fotball, ski, trim og allidrett (barneidrett).
Tidligere verdensmester i hurtigløp på skøyter, Amund Sjøbrend, kommer fra Slåstad. Slåstad er også kjent for sin driftige vannskiklubb, som nå har en flott arena like ved Skarnes.

Historisk*
Eiendommer på Slåstad er nevnt allerede i 1306. Dette gjaldt de som ligger rundt Dølisjøen, dvs. Føskerud, Døli, Toner, Bekkholt, Holtet og Langnes. Etter svartedauen ble det nedgangstider i seinmiddelalderen, men eiendommene ble tatt opp igjen på 1600-tallet. Ikke før på 1700-tallet kom befolkningen i området opp i over 100. I 1900 var det 150 innbyggere. Antallet bruk under gårdene varierte.

Vest for Dølisjøen ligger eiendommene Øftsgarden, Melgarden og Slåstad, litt lenger vest og sør Glomsås og Nordset, som muligens ble ryddet fra Strøm i eldre jernalder. Slåstad kan stamme fra vikingtida, senere kom også Dansrud og Utgarden. De sammenhengende skogområdene nordover ble ikke bebygd før senere og i gammelnorsk tid, og da kom Kvisla og Slåstadbråten, men de ble antakelig også lagd øde under svartedauen. Før det var det også antakelig garder i Monsengen, Haugen, Skjønnenga og Holmen. På 1600- og 1700-tallet kom det opp en rekke husmannsplasser langs Storsjøen.

I 1798 begynte en med pålitelige folketellinger og da skal det ha bodd i overkant av 200 personer på disse gardene. I 1910 hadde det steget til 447. Flest var det i 1875 med 568 personer.

Ernæringsgrunnlaget var jordbruk (havre, rug, etter hvert poteter og lin) og husdyr (storfe, sau, geit, gris). Det var sårbart for uår og krigstilstand, særlig var det ille i 1771-1773, og på begynnelsen av 1800-tallet. Langt innpå 1800-tallet var det nødvendig å vokte dyrene mot rovdyr, særlig ulv. Skogene på de store gårdene ga muligheter for sæterdrift og arbeid. Tømmeret ble fløtet over Storsjøen og inn i Oppstadåa.

Kultur
Slåstadsæter skule
Før fastskoleloven kom i 1866 var det omgangskoler i Norge. I Slåstadseter var det omgangsskoler i Holmen og Sæteren. Det tok lang tid før det ble bygget skolebygg som fastskoler. Den første fastskole som ble bygget i Sør-Odal var på Odals værk. Deretter ble det bygget flere skoler hvorav Slåstadseter var en av de første. Det ble delt fra skoletomt fra Sæteren, og skolen ble bygget i 1883-1884. Første lærer var Benterud.

Skolen ble restaurert på slutten av 1950 tallet. Dette gjaldt spesielt lærerleiligheten. I 1970 ble skolen solgt til Norsk Arbeidsmandsforbund. Det var planer om et kurssenter for anleggsmaskinførere her. Kurssenteret var tenkt å være et samarbeid mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Vegvesenet. Planene ble skrinlagt i 1976 og kurssenteret ble lagt til Sulitjelma i Nordland. Etter dette skjedde det ikke stort på skolen bortsett fra at lærerleiligheten ble leid ut som bolig.

Det ble gjort flere framstøt fra Sør-Odal kommune for å prøve å få kjøpt SKOLEN tilbake gjennom 1990 åra. Det lykkes endelig i 2004 å komme til enighet om en avtale om gjenkjøp av skoleeiendommen. I februar 2005 ble det skrevet under avtale om kjøp.

Påsken 2005 ble det avholdt åpent grendemøte i skula der ca 45 deltakere møtte. Endelig lyste det fra alle vinduer i skolebygningen. Det ble stiftet andelslag som har fått en avtale med kommunen om å disponere eiendommen og restaurere skolebygningen.

Kommunens mål med eiendommen er først og fremst å sikre allmennheten tilgang til Storsjøen. Eiendommen er på 12,3 daa og har ca 90 meter strandlinje. Her er det mange muligheter for aktiviteter for alle. Planene for skolebygningen er at andelslaget restaurerer den til grendehus og at en skolesal blir skolesamling for Sør-Odal. Slåstadseter skole er den eneste av de gamle grendeskolene som er inntakt. Det er masse arbeid å gjøre på eiendommen, og vi er i gang. En ivrig gjeng har arrangert loppemarked, julebasar og påskebasar til inntekt for restaurering av skolen. Vi har så langt ca. 200.000 kr på konto! Dette skal vi klare!

Sloa
Fra Dølisjøen renner åa Sloa ut i Glomma ved Slobrua. Sloa er å anse som et kulturbærer fra gammelt av, gjennom at det var drift av mølle, sagbruk og fløting i åa.
Våren 2005 startet derfor grendeutvalget arbeid med å bevare dette, og kalte inn de 22 grunneierne langs Sloa for å diskutere forskjellige tiltak omkring natur og miljø. Det viktigste var å skrive åas historie, og som initiativtakerne ønsker å se på som et tillegg til bygdebøkene.
Det er søkt om tilskudd til forskjellige tiltak, bl.a. merking av sti langs åa. Grendeutvalget etterlyser også bilder og historier fra åas kulturhistorie.

*)kilde: Birger Kirkeby, Sør-Odal bygdebok.